Lysakerelva renner fra Osdammen ved Bogstadvannet gjennom et terreng som varierer fra rolig morenelandskap via et juv med flere viltre fosser frem til havet i Lysakerfjorden. Elvas store, men høyst variable, vannføring skyldes et nedbørsfelt som strekker seg forbi Storflåtan nordvest i Marka. Rester etter sag- og møllebruk står ved elvebredden som tause vitner om tiden da vannfallene ble utnyttet industrielt. I dag utgjør kantsonen et friområde på vel 700 mål. Siden elva danner Oslos vestgrense mot Bærum langs hele strekningen er forvaltningsansvar delt mellom kommunene.
Røafossen er det største fallet langs Lysakerelven. Til høyre står støttepilaren til Røa mølle som brant ca. 1890. Øverst skimtes damkaret. Fotografi av A.B. Wilse 1938, tatt fra Bærumssiden. (Cr: Oslo Museum)
Ankerveien, broen over Lysakerelven. Hammardammen. Her hadde Fossum sag sitt inntak av tømmer fra elven. Vi ser fra Bærumsiden og over til Oslosiden (nå golfbanen på Bogstad). Fossum gård ligger på høyden opp til venstre i bildet. Ved Hammardammen lå en stangjernshammer før det ble anlagt sagbruk på samme sted. En masovn lå på andre siden av brua ned til høyre. Restene kan sees fortsatt. På andre siden av brua, til venstre, ligger rester av slagghaugen fra produksjonen i masovnen. (Cr: Fritz Holland, 1938 Oslo Museum)
Elva med Voksen mølle til høyre, møllebygningen og tørkehuset med pipen. Virksomheten avviklet i 1935, revet i 1940-årene, Aker (Cr: Wilse 1914/Om)
Se video av Lysakerelva oktober 2018
Kommentarfeltet er stengt.