Trykk “Enter” for å komme videre
Edvard Munch. Månskinn I, 1897. (Cr: Henie Onstad Kunstsenter)

Sort. Svart. Nyanser i grått

Henie Onstad trekker frem det mørke.

1. mars 2024 åpner kunstsenteret en ny samlingsutstilling. «Fifty Shades of Black» tar utgangspunkt i Henie Onstad-samlingens mørkere verk.

Sonja Henie og Niels Onstad både samlet og var personlig venner med Pierre Soulages (1919–2022). Den franske maleren omtales gjerne som maleren av svart eller alle svarte nyanser. Med utgangspunkt i Soulages’ mange verk i samlingen, tar utstillingen for seg flere kunstnere som har vært opptatt av og bruker det svarte i kunsten sin.  

Anna Eva Bergman, «Pierres de Castille IV», 1970. (Cr: Henie Onstad Kunstsenter)

– Å forvalte en kunstsamling innebærer å aktualisere den og se på den på nye måter. I denne utstillingen har vi valgt å bruke svart som utgangspunkt og stille spørsmål som: Hva er svart? Er svart en farge, en blanding av alle farger, eller fravær av lys? Kunstnernes fascinasjon for svart løper gjennom hele kunsthistorien. Fargen påvirker alt den blandes i; den fremhever og understreker, sier Caroline Ugelstad, sjefskurator og direktør for samling og utstillinger ved Henie Onstad Kunstsenter, som har kuratert samlingsutstillingen i dialog med Henie Onstads malerikonservator, Hilde Berteig Rustan.

Hans Hartung, «T.59-2», 1959. (Cr: Henie Onstad Kunstsenter)

Nicolas de Staël, «Composition bleue, rouge et noir», 1946. (Cr: Henie Onstad Kunstsenter)

Jakob Weidemann, «Fra skogen», 1961. (Cr: Henie Onstad Kunstsenter)
Zdenka Rusova, «Uten tittel», 1974. (Cr: Henie Onstad Kunstsenter)
Kåre Kivijärvi, «Kålhode», udatert. (Cr: Henie Onstad Kunstsenter)

Torbjørn Rødland, «Black carrots», 2020. (Cr: Henie Onstad Kunstsenter)

Jan Groth, «Tegn», 1972. (Cr: Henie Onstad Kunstsenter)

Verk fra Henie Onstad-samlingen, Erling Nebys samling, Sparebankstiftelsen DNB og ett innlån viser til sammen 50 nyanser av svart. De presenterer ulike teknikker, tema og uttrykksformer, med fargen som en fellesnevner. Utstillingen viser både maleri, fotografi, tegninger i blekk, skulptur og vev. Paralleller trekkes til Soulages’ samtidige, som Hans Hartung (1904–1989) og Karel Appel (1921–2006), og til norske kunstnere som Anna-Eva Bergman (1909–1987), Olav Strømme (1909–1978) og Per Inge Bjørlo (1952–). Andre kunstnere forholder seg til svart gjennom nyanser, som Ann Cathrin November Høibos (1979–) tekstiler i en gråtoneskala. Kåre Kivijärvis (1938–1991) fotografier fremhever svart bevisst gjennom ulike mørkeromsteknikker, mens svart for Nicole Rafiki (1989–) har et innhold som handler om langt mer enn bare en farge. 

– Historisk har svart vært synonymt med både sorg, makt, fruktbarhet og eleganse. Nesten like mange assosiasjoner som nyanser i utstillingen. Vi ønsker med dette utvalget å undersøke svart som et fremtredende tema i modernismen, en periode der kunstnere virkelig begynte å utforske svart for den svarte fargens egen skyld, og hvordan dette kommer til uttrykk i samlingen. Samtidig henter vi frem samtidskunstnere med andre perspektiver på det svarte, sier Ugelstad.  

– Særlig spennende er det å vise Pierre Soulages’ malerier, som svært sjeldent har vært vist på kunstsenteret i nyere tid. 

I tillegg til Soulages, vises verk av disse kunstnerne: Karel Appel, Anna-Eva Bergman, Per Inge Bjørlo, Jan Groth, Gunnar S. Gundersen, Hans Hartung, Ann Cathrin November Høibo, Inghild Karlsen, Kåre Kivijärvi, Wifredo Lam, Edvard Munch, Linn Pedersen, Pablo Picasso, Nicole Rafiki, Zdenka Rusova, Torbjørn Rødland, Nicolas de Staël, Olav Strømme, Bjørn Sigurd Tufta og Jakob Weideman.