Press "Enter" to skip to content
19730114 Nils-Aslak Valkeapää (1943 Enontekiö – 2001 Espoo), saamelaisnimeltään Áilu, taiteilijanimeltään Áillohaš, oli saamelainen taiteilija ja kansallisesti ja kansainvälisesti tunnetuimpia saamelaiskulttuurin edistäjiä Kuva: Unto Järvinen / HS

Áillohaš – mesterlig magisk multikunstner

Nils-Aslak Valkeapää, som brukte aliaset Áillohaš, ble født inn i en samisk reindriftsfamilie fra norsk og finsk side av Sápmi og levde et liv viet kunstens tjeneste – han skapte alt fra skulptur, maleri, musikk, poesi, fotografi, boktrykkerkunst til arkitektur. Den store retrospektive utstillingen over multikunstnerens arbeider, som nå vises digitalt på Henie Onstad Kunstsenter, er blitt lagt merke til i det norske kunstmiljøet.

Hovedfoto: Nils-Aslak Valkeapää, 1973. (Cr: Henie Onstad / Unto Järvinen / Helsingin Sanomat)

– Utstillingen presenterer Áillohaš som kunstner og aktivist. I poesien hører du joiken, i bøkene går strek, foto og ord opp i en høyere enhet, og i musikken finner man en underliggende økofilosofi, sier kurator Lars Mørch Finborud, som har kuratert stillingen sammen med Geir Tore Holm.

Nils-Aslak Valkeapää / Áillohaš, Uten tittel, 1995. Akryl på lerret, 72 × 65 cm. Privat eie. Foto: Øystein Thorvaldsen / Stiftelsen Lásságámmi.

Nils-Aslak Valkeapää (1943 – 2001) etterlot seg et betydelig tverrkunstnerisk livsverk. Han var en nyskaper innen samisk joik, litteratur og billedkunst, og en nordisk pionér innenfor kunstnerbøker, lydkunst og poesi. Som han selv uttalte: «I vår kulturtradisjon er alle kunstnere… Tradisjonelt har han eller hun måtte gjøre nesten alt som trengs i det daglige, og selv må en synge, fortelle, lage saker.  Levemåten er kunst».

Nils-Aslak Valkeapää var også en politisk aktivist, og så seg selv som en asámiid reaŋgga, en tjener for det samiske folkeslaget.

Da Valkeapää mottok Nordisk råds litteraturpris for poesisamlingen «Beaivi, áhčážan» («Solen, faren min») i 1991, brukte han takketalen til en høylytt protest mot den manglende representasjonen av den nordiske urbefolkningen. Fremdeles er Valkeapää den første og eneste samiske personen som har mottatt prisen. 

Nils-Aslak Valkeapää, Uten tittel (Omslagstegning til Don čanat mu alccesat/Du knyter mig till dig av Paulus Utsi), 1990. Blyant på papir, 59 x 41 cm. Stiftelsen Lásságámmi. Foto: Øystein Thorvaldsen / Stiftelsen Lásságámmi.

Over 150 arbeider stilles ut på Henie Onstad, men Valkeapääs arv rommer mer enn hva som får plass i et museum. Rett før han døde i 2001, designet han det besynderlige bygget Lásságámmi, et heksagonalt hus som dupper i havgapet utenfor Skibotn i Nord-Troms.

Áillohaš er for mange kjent som skuespiller i filmen Ofelaš (Veiviseren) og for å ha joiket under åpningen av Lillehammer-OL. Andre kjenner han som den første samiske forfatteren som mottok Nordisk Råds litteraturpris og komponisten som mottok Prix Italia. I Sápmi er Áillohaš et kulturikon og nasjonsbygger. 

– Áillohaš var sentral i etableringen av samiske forlag, forbund og festivaler, og kjempet for urfolksrettigheter i internasjonale fora. Gjennom kunsten manet han frem en mytisk virkelighet og et felles samisk landskap, uttaler den ene av de to kuratorene, Geir Tore Holm.

Nils-Aslak Valkeapää / Áillohaš. Skisse til Vindens veier,1983. Foto: Øystein Thorvaldsen /Stiftelsen Lásságámmi.

Kurator Geir Tore Holm vokste opp i bygda i Kåfjord hvor Valkeapää ble begravet. – Den dagen Áillohaš ble begravet, fortalte foreldrene mine at det hadde vært en helt spesiell dag i Manndalen. Til og med himmelen endret farge, sier han.

Utstillingen er et samarbeid mellom Henie Onstad Kunstsenter og Nordnorsk Kunstmuseum. Etter visning på Høvikodden, vil den bli presentert i Romsa/Tromsø til høsten 2021.

Nils-Aslak Valkeapää, 1973. Govva: Unto Järvinen / Helsingin Sanomat.