Press "Enter" to skip to content
Musiker Bent Lorentzen og Høvik Balletts forestilling «Afgrundens Brønd», fremført på Henie Onstad 1972. (Cr: Hok/arkiv)

Høvik Ballett var landets første frie ballettkompani

50 år siden den banebrytende profesjonelle gruppen innen moderne dans ble dannet.

I 1969 var seks kvinnelige dansere uteksaminert som det første kullet fra Jorunn Kirkenærs Ballettinstitutt, en toårig utdannelse for dansere, koreografer og pedagoger. Å få jobb med en slik utdannelse var nesten umulig, så de bestemte seg for å skape sin egen arbeidsplass.

De seks danserne: Merete Bergersen, Kjersti Kramm Engebrigtsen, Kari Fjeld Glesne, Marianne Luihn Hermansson, Anne-Grete Lingsom og Wenche Lund – satt på Kolsåtrikken da idéen kom over dem. De ville skape en ny, fri, profesjonell dansegruppe. Navnet ble Høvik Ballett. Og stedet de ville være var på det nye kunstsenteret på Høvikodden. De tok kontakt med kunstsenterets direktør Ole Henrik Moe, og ble varmt mottatt. De fikk frie tøyler, lokaler å danse i og en avtale om å opptre på kunstsenteret som kompensasjon for husleie.

«De liker å arbeide på grensen til fremtiden, som vi. Og de har forståelse for dette med å la kunstartene samvirke»

Ole Henrik Moe, Henie Onstad Kunstsenters første direktør, 1979.

Fra starten var Miriam Donath Skjørten kunstnerisk leder, en tidligere danser som var utdannet i USA under Merce Cunningham, Alwin Nikolais og Anna Halprin. Hun fikk en avgjørende betydning for organiseringen og utviklingen Høvik Ballett. I 1976 ble hun avløst av Merete Bergersen.

Danseren, koreografen, og senere kunstnerisk leder, Merete Bergersen var sentral i utviklingen av Høvik Ballett. Her fra et filmopptak fra 1969.

Høvik Ballett fikk sin debutforestilling i 1969 på Henie Onstad, og helt frem til nedleggelsen i 1990 var gruppen nært tilknyttet kunstsenteret. Tilholdsstedet ga en unik mulighet til å arbeide på tvers av kunstuttrykk. Gruppen laget forestillinger i samarbeid med og inspirert av billedkunstnere som Olav Strømme, Jan Groth, Inger Sitter, Alberto Giacometti, Thera Mjaaland, Sidsel Paaske og Kjell Varvin. I tillegg fikk Høvik Ballett originalskrevet musikk fra Rolf Wallin, Terje Rypdal, Arne Nordheim, Bent Lorentzen og Jan Garbarek. De brukte også musikk av Pauline Oliveros, Moondog, John Cage og Anthony Braxton i sine forestillinger.

«De liker å arbeide på grensen til fremtiden, som vi. Og de har forståelse for dette med å la kunstartene samvirke», sa Henie Onstads direktør Ole Henrik Moe ved Høvik Balletts 10-års jubileum i 1979.

I løpet av sine 21 år produserte Høvik Ballett 70 nye verk og holdt nærmere 1700 forestillinger. De turnerte over hele landet, og var den første dansegruppen som brakte moderne dans ut til museer, skoler, aldershjem, fengsler og andre sosiale institusjoner.

Merete Bergersen og de andre medlemmene jobbet dessuten målbevisst med å få kulturmyndighetene til å etablere støtteordninger for ikke-institusjonell kunst i Norge. De lyktes med å skape nye støtteordninger under Norsk Kulturråd, og var på den måten sentrale bidragsytere i å bedre vilkårene til hele den frie kunstbevegelsen i Norge.

Fra forestillingen «Alt er Bevegelse», som ble koreografert av Miriam Skjørten. Avbildet er danseren Anne Brit Kjelsrud. (Cr: Henie Onstad / arkiv)
Høvik Ballett danser utenfor kunstsenteret, 1969. (Cr: Ragge Strand / Hok)
Høvik Ballett danser i Alberto Giacometti-utstilling, 1977. (Cr: Henie Onstad / arkiv)
Høvik Ballett danser i Alberto Giacometti-utstilling, 1977. (Cr: Henie Onstad / arkiv)
Høvik Ballett danser til Olav Strømme-utstilling på Henie Onstad i 1971. (Cr: Hok)
Høvik Ballett danser til Bjørn Erling Evensen-utstilling på Henie Onstad Kunstsenter i 1974. (Cr: Bjørn Høgrann / Hok)
Høvik Ballett danser i en Jan Groth-utstilling, 1978. (Cr: Bjørn Høgrann / Hok)

Hovedillustrasjon: Musiker Bent Lorentzen og Høvik Balletts forestilling «Afgrundens Brønd», fremført på Henie Onstad 1972. (Cr: Hok/arkiv)