Kåre Kivijärvi «Hav», 1962. (Cr: Henie Onstad Kunstsenter)
Han tok mange tusen bilder, men det var ytterst få han ville vise frem. Men nå er det mulig å se fotokunstpionéren Kåre Kivijärvis fulle bredde på Henie Onstad Kunstsenter.
I 1971 var han den første fotografen som slapp gjennom nåløyet til juryen på Statens Kunstutstilling, Høstutstillingen. At fotografi også kunne vurderes på rent estetiske premisser som kunst var noe helt nytt. Også internasjonalt var det først på 1960-tallet at fotografiet fikk aksept som kunstform.
Kåre Kivijärvi (1938-1991) ble født i Hammerfest. Han ble tidlig interessert i fotografi og fikk sitt første kamera allerede som 12-åring. På slutten av 1950-tallet studerte han foto under Otto Steinert ved kunst- og håndverksskolen i Saarbrüchen og Essen i Tyskland. I 1960 avsluttet han studiene og vendte tilbake til Norge. Han livnærte seg som frilansfotograf for billedblader i Norge og Finland, mens han gradvis etablerte seg som kunstfotograf, og posisjonerte fotografiet som kunst.
– Kåre Kivijärvi var opprinnelig kven, og beholdt sine sterke bånd til Finnmark og Nordkalotten. Han hadde også koblinger til finsk kultur og kunstmiljø, og viste sterk tilhørighet til livet i nord, menneskers hverdagsliv og var opptatt av å representere disse samfunnene og minoritetene, sier utstillingens kurator Ana María Bresciani, som selv kommer fra Colombia.
Hvordan var det for henne som sør-amerikaner å arbeide med livet til en kunstner fra det høye nord?
– For meg representerer Kåre Kivijärvi fotohistorie. Han er et symbol på fotografiets reise fra kommunikativt til estetisk medium. Han var mørkerommets mester. Han gjorde radikale grep med utsnitt, ekstreme close-ups og sterke kontraster. Han la spenninger og følelser inn i bildene. Han ble tidlig bevisst fotografiets poetiske kvaliteter, og skapte fotokunst langt utover en dokumentarisk tradisjon, sier Bresciani til SummaB.
– Samtidig kommer vi fra vidt forskjellige steder på kloden. Arbeidet med denne utstillingen har lært meg mye om livet og kulturen på Nordkalotten. Hvordan hverdagen og tiden hang sammen med naturen, religionen, geografien og kulturen, sier hun.
– Han var dypt fascinert av det som var isolert og fjerntliggende. Når de andre norske kunstnerne dro i flokk og følge til Milano og Paris, dro Kivijärvi til steder som Himalaya, Afghanistan og Grønland, sier Bresciani. Hun trekker spesielt frem bildene fra trålefisket, tatt mellom 1959 og 1962 på oppdrag for Findus, som høydepunkter i Kivijärvis karriere.
Utstillingen varer frem til 4. februar 2018.
Kommentarfeltet er stengt.