Atlanterhavet. Myter, kunst, vitenskap på Henie Onstad er en internasjonal temautstilling som presenterer et spenn av kunstnere og kunstuttrykk over en periode på 600 år.
Havet har, med sine enorme dyp og vidstrakte overflater, fascinert kunstnere i århundrer. Det er både et symbol for romantisk lengsel og drama, og det er en arena for utforsking og erobring av nye territorier og ressurser. I vår tid er havet truet av forsuring, overfiske, temperaturøkning og issmelting, og de nordlige havene er svært sårbare.
– Norges forhold til Atlanterhavet har en lang historie, og havet er uløselig knyttet til norsk kultur, tradisjon og økonomi. En av de største utfordringene vi står overfor i dag, er havets økende sårbarhet, både med tanke på ressursutvinning, forsøpling og oppvarming. Henie Onstad er stolte over å presentere en utstilling som retter søkelys på presserende tema, samtidig som den viser til en lang historisk betydning, sier Anne Hilde Neset, direktør ved Henie Onstad Kunstsenter.
Denne internasjonale temautstillingen utforsker hvordan kunst, myter og vitenskap møtes i det nordlige Atlanterhavet. Utstillingen presenterer rundt 140 kunstverk fra 1400-tallet og frem til i dag, og den presenterer et bredt spekter av forestillinger om Nord-Atlanteren. Hvordan har dette havområdet formet menneskers liv og lengsler gjennom århundrer?
– Utstillingen inngår i en serie tverrfaglige utstillinger ved Henie Onstad Kunstsenter som dykker ned i samfunnsaktuelle problemstillinger på tvers av kultur og natur, sier Susanne Østby Sæther, seniorkurator for fotografi og nye medier ved Henie Onstad. Hun har kuratert utstillingen sammen med Stefanie Hessler, direktør ved Swiss Institute i New York, og Knut Ljøgodt, direktør for Nordic Institute of Art.
– Gjennom et variert utvalg verk av sentrale samtidskunstnere belyser utstillingen havets avgjørende rolle i mange av vår tids presserende spørsmål, inkludert klimaendringer, migrasjon og utvinning av naturressurser, sier Hessler.
– Utstillingen demonstrerer hvordan norske og internasjonale kunstnere gjennom tidene har vært fascinert av havet, hvordan Norge som sjøfartsnasjon er reflektert i billedkunsten, samt fremhever det nordlige Atlanterhavets rolle i kunsthistorien, sier Ljøgodt.
Atlanterhavet. Myter, kunst, vitenskap presenterer både historiske verk og helt nye verk laget for eller tilpasset utstillingen. Den viser også flere historiske og samtidige kunstnere som sjeldent vises i Norge, som Gösta Adrian-Nilsson, Dineo Seshee Bopape, John Constable, Joan Jonas, Jean Painlevé, Trevor Paglen, Allan Sekula og J.M.W. Turner.
Blant temaer som tas opp i utstillingen er kartlegging og utvinning, romantikken og havet, hverdagsliv og arbeid på sjøen, migrasjon og kolonialisme og havets økologi.
Tittel: Atlanterhavet. Myter, kunst, vitenskap
Utstillingsperiode: 26. april–15. september 2024
Kunstnere: Gösta Adrian-Nilsson (GAN), Betzy Akersloot-Berg, Anna Ancher, Pia Arke, Kader Attia, Knud Baade, Peder Balke, Willem Barentsz, Adolphe Jean Baptiste Bayot, Hans Johan Fredrik Berg, Anna-Eva Bergman, François-Auguste Biard, Anna Boberg, Dineo Seshee Bopape, Franz Ludwig Catel, John Constable, Johan Christian Dahl, Marjolijn Dijkman og Toril Johannessen, Matías Duville, Arne Ekeland, Nicolaus Germanus, Frida Hansen, Thorolf Holmboe, Marie Kolbæk Iversen, Eugène Jansson, Joan Jonas, Iver Jåks, Theodor Kittelsen, Jessie Kleemann, Christian Krohg, Per Krohg, Emile Lassalle, Barthélémy Lauvergne, Armin Linke, Jan Huygen van Linschoten, Olaus Magnus, Auguste Etienne François Mayer, Gerard Mercator, Charles Louis Mozin, Eline Mugaas, Edvard Munch, Joar Nango, Rolf Nesch, Abraham Ortelius, Trevor Paglen, Jean Painlevé, Sondra Perry, Erik Pontoppidan, Axel Revold, Léon Sabatier, Anders Fredrik Schöldebrand, Allan Sekula, Fin Serck-Hanssen, J.M.W. Turner, Susanne M. Winterling og David Zink Yi.
