Stor retrospektiv på Henie Onstad med en av landets mest markante kunstnere innen tegning og grafikk.
Zdenka Rusova ble født i Praha i 1939. Hun tok kunstutdanning i Tsjekkoslovakia og Tyskland og inspirert av det nordiske landskapet, sagahistorier som Edda, og kunstnere som Edvard Munch, kom hun til Norge første gang i 1967. Et par år etter fikk hun et utvekslingsstipend som førte til at hun i 1970 slo seg ned i Norge permanent. Det hun manglet i kunnskaper om det norske språket, tok hun igjen med en høy virkelyst og deltagelse i mange mønstringer og utstillinger. Rusova har vist sine arbeider på Høvikodden mange ganger, de første gangene i 1971, 1973 og 1978. Opp gjennom årene har Henie Onstad Kunstsenter opparbeidet seg en stor samling av hennes originaler, og det er denne komplette bredden vi nå kan beundre i hennes retrospekt-utstilling «Zdenka Rusova – grafikkens nestor», som står fra 29. mars og frem til 28. juli 2019.
Kroppslig dekomponering
Hennes formspråk er intimt og nært, ofte en abstrakt kobling til kropp og sine egne kroppsdeler.
– Jeg har et nært forhold til kroppen min. Når jeg arbeider er det noe i kroppen min som vil ut. Når jeg endelig klarer å definere det helt ut og riktig med hånden, får jeg en kroppslig følelse av lettelse, sier Rusova når hun viser rundt i forkant av åpningen av utstillingen.
Hun arbeidet som aktmodell i 10 år, noe som har preget henne opp gjennom årene.
– Det satte meg inn i en ufrihet, jeg brukte lang tid på å fysisk assosiere meg fra det. Jeg dekomponerte meg selv, jeg kvittet meg med det naturalistiske og valgte å være ubunden fra det anatomisk korrekte, sier Rusova.
Mange av motivene fra slutten av 1960-tallet formidler denne prosessen. Hun demonterer sin egen kroppslige identitet for så å sette delene sammen igjen. Som hun selv beskriver det på en plakat på utstillingsveggen:
«Jeg klippet av hodet mitt, tok bort øynene, endret profilen. Jeg måtte fri meg fra meg selv. Jeg følte meg presset inn i en form som andre bestemte.»
Teknikk i eliteklassen
Zdenka Rusova har alltid utmerket seg med sin suverene håndverksteknikk, særlig innen tegning og grafikk. Med tusjpenn og radernål i hånden har hun arbeidet meget detaljert og presist. Noen ganger supplerer hun med frie og spontane malestrøk, ofte i dramatisk koloritt.
Rusova har dedikert hele sitt liv til sin kunst.
– Jeg har en mann, men har bevisst valgt å leve fri, alene, og uten barn. Min kunst er mitt liv. Hvert eneste bilde er en prosess for meg. Noen ganger kan et bilde bli ferdig på en helg. Andre ganger kan jeg stå fast, legge det vekk, og for eksempel ta det frem og fullføre det 5-6 år etter, sier hun.
Av grafiske trykk er opplagene minimale.
– Jeg lager aldri mer enn ett, to eller tre eksemplarer av et trykk. For meg er det viktig å lage det ene, og så bli ferdig med det. Å trykke opp flere ville føles som et svik mot det ene, den originale, sier hun til Summab.
Rusova har arbeidet med kunstutdanning i flere institusjoner, bl.a. som førsteamanuensis, senere professor og rektor ved Statens Kunstakademi.
Hun er representert i bl. a. nasjonalgalleriene i Oslo og Praha, Museet for Samtidskunst i Oslo, Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden, Bergen kunstmuseum, Rogaland Kunstmuseum, Oslo kommunes kunstsamlinger, Göteborgs Konstmuseum, Aarhus Kunstmuseum, Staatliche Sammlungen i Dresden, Staatsgalerie i Stuttgart, Tate Gallery i London og Museo de Arte Contemporanea i Sao Paulo, Brasil.
Kommentarfeltet er stengt.