Sommeren 2020 seilte vi vår 1979 Granada 31 «Lily» fra Kristiansund og oppover kysten. Målet er Trænafjorden i Nordland. Her er vår beretning.
Alle foto © CHH/ JCB
[24-25. juni] Etappe 1: Fra Kristiansund ut mellom Hitra og Frøya og over Frohavet til Vallersund, Bjugn. [Utseilt distanse: ca 90 nm]
Etter nitide forberedelser kunne vi endelig seile ut fra Kristiansund, en dag forsinket. Vi er på vannet, med kurs mot Nordlandskysten.
Kristiansund har vært vår hjemmehavn et par år nå. Vi har seilt i nærområdet; besøkt Kristiansund Seilforenings flotte sted på Oldenborg, seilt rundt Averøya, under Atlanterhavsveien, ut mot Sveggen, Grip og utforsket Smøla. Vi har gledet oss over nye og spennende opplevelser på vakre Nordmøre, og ikke minst den flotte, lune havnen i Vågen, Kristiansunds maritime hjerte med mange hundre års historie. Vi har lært å sette pris på å være i en levende maritim by. Kristiansund har sitt sentrum på havna mellom de fire «landene», Kirklandet, Innlandet, Nordlandet og Gomalandet. Her ferdes hurtigrute, fiskebåter, seilskip, hypermoderne serviceskip for oljenæringen, gamle lasteholker og det norske kongeskipet i skjønn forening. Det er nesten vemodig når vi slipper fortøyningene på bunkersprammen til Haltbakk, og motrer ut Nordsundet med tankene fulle av diesel.
Vi har bestrebet oss på å gjøre båten forberedt på alle eventualiteter: Godvær med sol og bading, stille cruising og lett bris. Men også også dagesvis med regn, lave temperaturer, ullundertøy, luer, hansker og ekstra oppvarming under dekk.
Og selvsagt kan det blåse. Stiv og sterk kuling er ikke uvanlig, og kan dukke opp når man minst venter det. Værmeldingene sjekkes nesten hver time. Samtidig vil vi vil passere utsatte havområder med obs! på kartet for «dangerous waves», og oppleve sterke havstrømmer og denne store forskjellen på flo og fjære som vi østlandsseilere aldri helt blir vant med.
Det er nydelig vær denne 24. juni, middag. 22-23 grader varmt, men lite vind. Det blir vekselvis motor og seil forbi sørsiden av Smøla, mens vi i shorts og sol nyter utsikten til Tustnas flotte fjell med sne på toppene.
Da vi hadde passert sørsiden av Smøla, måtte vi bestemme oss for ruten videre. Hvor var det vind? Vi søkte oss utover mot havet og valgte å gå opp mellom Smøla og Hitra og ut mellom Hitra og sørsiden av Frøya.
På kvelden, da vi nærmet oss Frøyfjorden, opplevde vi solens farvespill på himmelen i stadig nye spektakulære varianter. Det var en magisk sommernatt. Og som kjent skal man ikke kaste bort disse med å sove. Vi bestemte oss for å seile videre hele natten, ut i Frohavet og komme oss over til Fosen-halvøya.
Timene gikk. Utover den lyse sommernatten var det rolig sjø og svak vind. I halv fem-tiden bestemmer vi oss for å sette spinnaker. Det gikk veldig greit, og det var en fin opplevelse å få den opp i all sin prakt. Den gode gamle Fogh-sails-spinnakeren fra 1979. Til heder og verdighet igjen!
Det ble et magisk strekk med kun spinnaker. Vi gikk inn sør for Tarva og inn mot Vallersund i Bjugn. Vi hadde vært eneste seilbåt på fjorden hele natten. I Tarvafjorden ble vi innhentet av en arbeidsbåt fra et av de mange oppdrettsanleggene. Mannskapet ombord sendte oss en hyggelig sjømannshilsen da de passerte vår båt med den store spinnakeren. Uforglemmelig.
Vi hadde seilt i 20 timer da vi nærmet oss Lysøysundet, der vi hadde blinket ut en havn. Uten ett minutts søvn gjennom natten satte nå trettheten inn som sirup. Det ble tregere samtaler og smågretten stemning ombord.
Like før Lysøysundet oppdager vi den gamle ankringshavna Tranøya på kartet. Deilig. Rolig naturhavn passer bra nå. Vi går inn og finner en fantastisk idyll, med god dybde og bolter på svabergene. En relativt stor øy, med et nedlagt småbruk som eneste bebyggelse. Det er disig sol og temperaturen stiger fortrøstningsfullt. Vi stuper i køya og sovner på sekunder.
Etter et par timer i drømmeland, våkner vi til at varmen siver inn i salongen. Det er den dagen. Det ble bading fra båten, svært forfriskende, og passe kaldt vann. En opplevelse. Deretter gikk vi oss en tur på øya og tok småbruket og naustet i nærmere øyensyn. Bruket var tomt, men samtidig ganske velholdt. Feriebolig, kanskje. Vi la merke til at dørene på de røde driftsbygningene hadde en funky, moderne kontrastfarve – oker. Det var litt pussig syntes vi. Et stylet småbruk her ute?
Et søk på nettet gav oss svaret: Tranøya hadde vært innspillingssted for Farmen 2009, så det var minner fra scenografien vi her hadde sett. Stedet var uansett den komplette idyll. Det var sol, det var varmt, og vi hadde øya for oss selv.
