For noen i Bærum betyr denne kaféen alt

– Hvis jeg klarer å få ett menneske til å bli rusfri, så er jeg fornøyd, sier Unni Thorbjørnsen. Hun er en av dem som sørger for at Varmestua holder åpent for dem som lever på Bærums skyggeside.

Varmestua i Sandvika er Frelsesarméens og Bærum kommunes tilbud til rusavhengige i Bærum. Samlingspunktet, som ligger i hjertet av Sandvika, er mer enn bare en mat- og drikkestasjon. For noen er den selve familien.

– Mange av våre brukere er ensomme. De bor som regel alene og har ikke så mye kontakt med andre. Når de kommer hit får de møte andre i samme situasjon og oss som jobber her. Vi blir på en måte familien deres. Det har vi fått høre flere ganger, forteller Unni Thorbjørnsen.

Kaféen ligger fint til langs utløpet av Sandvikselva. Et steinkast unna dundrer trafikken fra E18 forbi.

Tror på mennesket

Inne i kaféen sitter et 20-talls personer. Noen har yttertøyet på, noen er tydelig ruspåvirket, noen tar seg en kaffe, skravler litt, leser i avisen eller surfer på kaféens pc.

– Vi tror på mennesket. Det viser vi både med stemme, øyne, kropp og sjel. Våre gjester er eksperter på å lese kroppsspråk.

Her nytter det ikke å bare late som om du bryr deg. De merker fort om vi er oppriktig interessert, forteller Thorbjørnsen.

Derfor har de ansatte og frivillige på kaféen dyp respekt for kaféens brukere. Og respekten går begge veier.

Lyset i hverdagen

– Dette er lyset i hverdagen. Det er dette jeg klarer å stå opp for. For mange av oss som vanker her, betyr dette​ stedet alt. Det er på en måte starten på noe som er veldig bra, forteller en av kafégjestene, en kvinne i 50-årene.

Hun er ikke alene om å skryte av Varmestua. Flere uttrykker spontant at «her er det bra å være!»

– Vi er så glad for det vi får. Her er det god mat og drikke. Her får vi roet oss ned, dusje og rene klær, og alt​ er gratis, forteller de begeistret.

Må forstyrre nåtiden

På en av kaféveggene står det skrevet: «Skal vi forandre fremtiden, må vi forstyrre nåtiden.» Sitatet tilhører ikke hvem som helst. William Booth, Frelsesarmeens grunnlegger, visste godt sammenhengen mellom fortid, nåtid og fremtid.

– Hvis jeg klarer å få ett menneske til å bli rusfri, så er jeg fornøyd. Har du for store forventninger kan du ikke jobbe her. Vi må akseptere folk som de er, så kan vi kanskje oppleve små endringer underveis. Men vi må være ydmyke og møte folk der de er, understreker Unni.

Tillater ikke stoff

Suppe, såpe, frelse. Dette er Frelsesarmeens motto. Derfor er alle velkommen til Varmestua, men du må følge to regler.

– Vi tillater ikke at noen tar med stoff inn hit. Og de må oppføre seg ordentlig. Vår oppgave er å gi dem mat, varme​ og kjærlighet. Her møter de forutsigbarhet, tilhørighet og grenser, fortsetter hun.

Blant gjestene er det et stort spekter av personer som har gått gjennom tøffe og opprivende ting i livet. Noen viser det åpenlyst; de gråter eller kan være utagerende. Andre ser «helt vanlige» ut. Det kunne like gjerne vært deg eller meg.

Mye skjult misbruk

Vanskelig oppvekst uten omsorg, store livskriser, ukontrollert rusinntak. Marginene kan være små fra å være velfungerende borger til å miste fotfestet og starte en ruskarriere.

– Fellesnevneren er ofte ensomhet. Da kommer de hit for å være sosiale. De færreste vil innse at de er rusavhengige. Derfor er det mye skjult misbruk. Mange knasker piller, drikker rødvin hver dag eller bruker hasj uten at det nødvendigvis​ synes utenpå, forklarer Thorbjørnsen.

Ærlighet gjør inntrykk

Selv om klientellet er tøft og det kan gå langt mellom solskinnshistoriene, tenner hun heller lys enn å forbanne mørket.

– Vi ønsker å ta mennesker for det de er. Ingen er perfekte. Hverken rusavhengige eller de som ikke ruser seg. For meg er dette verdens beste arbeidsplass. Det er mye vakkert inni dem som besøker oss. Det som gjør mest inntrykk på meg er ærligheten. De lever mer uten filter enn folk flest, forteller hun.

«Marg​​inene kan være små fra å være velfungerende borger til å miste fotfestet og starte e​n ruskarrière.»

At kaféen ikke driver forgjeves, får Frelsesarmeen stadig tilbakemeldinger på. Politiet i Bærum har flere ganger gitt uttrykk for at tilbudet bidrar til å forebygge kriminalitet. Fra pårørende til rusavhengige får de av og til forespørsel om barnet deres lever, og da bekrefter de det.

Kan ikke være hårsår

– Det tristeste for oss er når noen går bort. Vi opplever også at rusmisbrukere er så knyttet til oss at det eneste de vil er å komme hit etter et sykehusopphold, forteller hun.

Men omgangstonen i varmestua kan til tider være nokså røff og rett fram. Tanker, følelser og meninger pakkes ikke inn.

– Du kan ikke være hårsår hvis du jobber her, men må tåle å høre mye. Den ene dagen er du bare en dritt. Neste dag komme de for å be om unnskyldning. Men det er masse humor og latter her, forsikrer Unni Thorbjørnsen.

Galgenhumor

Det kan også kafégjestene skrive under på.

– Det er mest galgenhumor, da. Det må man ha for å overleve hverdagen. Vi merker at de ansatte byr på seg sjøl og at de har et godt arbeidsmiljø. Det smitter over på oss. Her får du et smil hver dag. Vi er veldig takknemlige for at vi kan komme til varmestua, forteller en av brukerne.